Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
90 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement
Artikkelside

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter
Artikkelside

umiskjennelig

adjektiv

Betydning og bruk

lett gjenkjennelig;
tydelig, åpenbar
Eksempel
  • ha en umiskjennelig smak av vilt;
  • et umiskjennelig fransk preg
Artikkelside

blå tone

Betydning og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues;
Se: blå, tone
Eksempel
  • bandet spiller både pop, soul og blå toner
Artikkelside

sølibatær

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av sølibat
Artikkelside

skissemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som bærer preg av å være et utkast eller en skisse (1) til noe
Eksempel
  • et skissemessig forslag
Artikkelside

skippertak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (2

Betydning og bruk

brå og kortvarig arbeidsinnsats, ofte etter lengre tids utsettelse;
plutselig krafttak (1)
Eksempel
  • hun tok et skippertak like før eksamen;
  • arbeidet bærer preg av skippertak
Artikkelside

fornye seg

Betydning og bruk

gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende;
Se: fornye
Eksempel
  • fornye seg hos frisøren;
  • miste evnen til å fornye seg;
  • bli tvunget til å fornye seg
Artikkelside

bære preg av

Betydning og bruk

vitne om;
Se: preg
Eksempel
  • talen bar preg av engasjement
Artikkelside

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap (1) med andre;
    som liker å omgås andre;
    Eksempel
    • ha en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt;
    • en selskapelig katt
  2. som har preg av selskap (2);
    som passer for selskapslivet;
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst;
    • ha mange selskapelige talenter;
    • føre et selskapelig liv
Artikkelside