Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

  1. hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
  2. hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
    Eksempel
    • negativ og positiv pol;
    • motsatte poler tiltrekker hverandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
    Eksempel
    • matematisk pol
  4. i overført betydning: motsetning, kontrast
    Eksempel
    • svinge mellom to poler

pol 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kortform av vinmonopol
Eksempel
  • gå på polet

pole 2

verb

Betydning og bruk

sende i vei en pole (1

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til eller er karakteristisk for polarstrøkene
    Eksempel
    • utforske polare farvann
  2. stikk motsatt
    Eksempel
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lavtrykk
    lavtrykk dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt

vinmonopol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. monopol (1) på salg av vin
    Eksempel
    • innføre vinmonopol
  2. i Norge: foretak som har enerett på detaljhandel med vin, brennevin og sterkøl
    Eksempel
    • AS Vinmonopolet
  3. i Norge: utsalgssted for vin, brennevin og sterkøl;
    Eksempel
    • gå på vinmonopolet

jordakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tenkt akse fra pol til pol som jordkloden roterer om

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)

polutsalg

substantiv intetkjønn

Opphav

av pol (2

Betydning og bruk

utsalg (3) for vinmonopol

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming