Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

pioner

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk, av pion ‘fotsoldat’, opprinnelig av pionnier ‘nybygger’

Betydning og bruk

person som står i spissen for en utvikling og går nye veier;
foregangsmann, foregangskvinne, banebryter
Eksempel
- en av pionerene i arbeiderbevegelsen
soldat i ingeniørvåpenet

Artikkelside

peon 1, pion 1

substantiv hankjønn

Uttale

peoˊn; pioˊn

Opphav

fra gresk, etter navnet til de greske gudenes lege Paion

Betydning og bruk

prydplante i slekta Paeonia med store, oftest røde blomster

Faste uttrykk

rød som en peon
om ansiktsfarge: kraftig rød

Artikkelside

pion 2

substantiv intetkjønn

Uttale

pioˊn

Opphav

jamfør pi og meson

Betydning og bruk

elementærpartikkel av typen meson

Artikkelside

nybygger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har slått seg ned på et hittil ubebygd sted og bygd hus;

bureiser, pioner

Eksempel

norske nybyggere i Amerika

Artikkelside

foregangsfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som går i spissen for en utvikling eller går nye veier;

pioner (1)

Eksempel

han er en foregangsfigur i moderne design

Artikkelside

nybrottskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som bryter udyrket jord
kvinne som gjør et nytt eller banebrytende arbeid;
pioner (1);
jamfør nybrottsmann (2)
Eksempel
- de er nybrottskvinner i litteraturen