Bokmålsordboka
peon 1, pion 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en peon | peonen | peoner | peonene |
| en pion | pionen | pioner | pionene |
Uttale
peoˊn; pioˊnOpphav
fra gresk, etter navnet til de greske gudenes lege PaionBetydning og bruk
prydplante i slekta Paeonia med store, oftest røde blomster
Faste uttrykk
- rød som en peonom ansiktsfarge: kraftig rød