Bokmålsordboka
pioner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pioner | pioneren | pionerer | pionerene |
Opphav
av fransk, av pion ‘fotsoldat’, opprinnelig av pionnier ‘nybygger’Betydning og bruk
- person som står i spissen for en utvikling og går nye veier;
Eksempel
- en av pionerene i arbeiderbevegelsen
- soldat i ingeniørvåpenet