Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);

opponent ex auditorio

Betydning og bruk

person som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2);

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

ex auditorio

adverb

Opphav

fra latin; jamfør auditorium

Betydning og bruk

fra auditoriet, fra tilhørerplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opponere ex auditorio

Betydning og bruk

opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent;

doktordisputas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være opponent i en doktordisputas

ex officio

adverb

Uttale

eks åfisˊsio

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

på embets vegne;
om opponent: som er oppnevnt av universitetet;
jamfør ex auditorio