Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
268 treff

Bokmålsordboka 268 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1
Artikkelside

nederlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nederland og nederlendere
Artikkelside

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal
Artikkelside

germansk språk

Betydning og bruk

språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene;
Artikkelside

hurten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

Artikkelside

spant

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med spenne (2

Betydning og bruk

innvendig ribbe mellom kjøl og reling i båt- eller skipsskrog
Artikkelside

skøyte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; samme opprinnelse som skute

Betydning og bruk

kraftig bygd og svært sjødyktig fartøy, oftest mellom 10 og 15 m langt og med mast(er)
Eksempel
  • skøytene ble brukt både til frakt og fiske fra slutten av 1800-tallet;
  • den mest kjente skøyta er konstruert av Colin Archer
Artikkelside

bavian

substantiv hankjønn

Uttale

baviaˊn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bavianer er aggressive og farlige
  2. i flertall: slekt av aper i familien dyreaper;
    Papio
  3. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din bavian!
Artikkelside

hottentott

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; opprinnelig gjengivelse av språklyder fra språk i gruppa khoikhoi

Betydning og bruk

foreldet og nedsettende betegnelse for khoi-khoi (person som hører til en folkegruppe i det sørlige Afrika)
Artikkelside

vrak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. (skrog av) totalhavarert fartøy;
    Eksempel
    • forurensende vrak langs norskekysten
  3. gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • flyet ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  4. person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
    Eksempel
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene;
    • de ville ikke slå vrak på sine idealer
Artikkelside
Side 1 av 27