Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mon

subjunksjon

Uttale

månn

Opphav

opprinnelig av monne (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
  • mon dette går bra?
  • mon hun ikke kommer?

Faste uttrykk

  • mon tro
    brukt for å uttrykke usikkerhet;
    skal tro
    • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
    • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være

mon tro

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke usikkerhet;
skal tro;
Se: mon
Eksempel
  • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
  • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?

mungåt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mungát, av munr ‘glede’ og gát ‘det en får, føde’; jamfør mon

Betydning og bruk

om norrøne forhold: hjemmebrygget, innenlandsk øl

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

Betydning og bruk

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;
til forskjell fra binokkel

monark

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mon- og -ark

Betydning og bruk

monisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; jamfør mon-

Betydning og bruk

filosofisk grunnsyn som går ut fra at alt kan forklares ut fra ett grunnprinsipp;
til forskjell fra dualisme og pluralisme