Bokmålsordboka
monisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monisme | monismen | monismer | monismene |
Opphav
fra nylatin; jamfør mon-Betydning og bruk
filosofisk grunnsyn som går ut fra at alt kan forklares ut fra ett grunnprinsipp;
til forskjell fra dualisme og pluralisme