Avansert søk

222 treff

Bokmålsordboka 222 oppslagsord

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet

misse 1

verb

Opphav

norrønt missa; beslektet med mis- og miss (3

Betydning og bruk

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle (1) penger
    Eksempel
    • ha småpenger til veksling;
    • veksling av euro til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • vekslingen mellom sommer og vinter
  3. i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
    sted der en veksler
    Eksempel
    • miste stafettpinnen under vekslingen;
    • ta tiden ved neste veksling
  4. ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende

veikne, vekne

verb

Betydning og bruk

bli veik (1) eller veikere;
miste kraft
Eksempel
  • veikne i armene

frike ut

Betydning og bruk

Se: frike
  1. miste kontrollen;
    bli veldig opprørt
    Eksempel
    • han friket ut og løp og gjemte seg
  2. bryte med konvensjonene;
    jamfør utfriket
    Eksempel
    • etter ungdomsskolen friket hun helt ut

frike

verb

Betydning og bruk

miste kontrollen;
bli veldig opprørt
Eksempel
  • hun friket fullstendig da hun fikk negativt svar

Faste uttrykk

  • frike ut
    1. miste kontrollen;
      bli veldig opprørt
      • han friket ut og løp og gjemte seg
    2. bryte med konvensjonene;
      jamfør utfriket
      • etter ungdomsskolen friket hun helt ut

barndomstraume, barndomstrauma

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør traume

Betydning og bruk

traumatisk (2) opplevelse i barndommen som ofte påvirker en i voksen alder
Eksempel
  • bearbeide barndomstraumene sine;
  • det å miste moren sin tidlig ble et barndomstraume for ham

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

slå seg styren

Betydning og bruk

bli helt fra seg;
miste selvkontroll;
Se: styren
Eksempel
  • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Betydning og bruk

som er svært urolig;
vill, uregjerlig
Eksempel
  • være helt styren

Faste uttrykk

  • slå seg styren
    bli helt fra seg;
    miste selvkontroll
    • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin