Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

metrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (ars) metrica ‘metrisk (kunst)'; av gresk metrikos ‘metrisk’

Betydning og bruk

lære om oppbygningen av vers;

opptakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. i musikk: ufullstendig takt som innleder et musikkstykke
  2. i metrikk: trykklett stavelse foran den første takten i en verselinje
  3. begynnelse, innledning
    Eksempel
    • møtet mellom dem ble opptakten til et langvarig samarbeid

metrisk

adjektiv

Opphav

fra gresk, av metron; se meter (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder metrikk
  2. som gjelder, tilhører eller er regnet ut etter metersystemet
    Eksempel
    • metrisk mål og vekt;
    • innføringen av det metriske systemet i Norge

koda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘hale’; fra latin cauda

Betydning og bruk

  1. i musikk: avsluttende del av stykke, komposisjon eller sats
  2. i metrikk: avslutning

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs; kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
    Eksempel
    • hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
  2. i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
    Eksempel
    • i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus

adalhending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðalhending

Betydning og bruk

i norrøn metrikk: helrim i en verselinje

verselære, verslære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lære (1

Betydning og bruk

firefotet, firefota, firfota, firfotet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fire føtter;
  2. i metrikk: med fire verseføtter

cesur

substantiv hankjønn

Uttale

sesuˊr

Opphav

av latin caesura ‘avskjæring’

Betydning og bruk

  1. i metrikk: pause, hvilepunkt (2) inne i en (lengre) verselinje
  2. i musikk: hvilepunkt (2) som holder musikalske motiver fra hverandre