Bokmålsordboka
kadens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kadens | kadensen | kadenser | kadensene |
Uttale
kadanˊgs; kadenˊsOpphav
gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegangBetydning og bruk
- tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
Eksempel
- den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
- i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
- i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
- i metrikk: rytmisk utgang i verselinje