Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

møne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mǿnir; beslektet med mǿna

Betydning og bruk

  1. kanten der to skrå takflater støter sammen;
    Eksempel
    • fuglen satt oppe på mønet

takrytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite tårn bygd på tvers av et møne, til pynt eller som klokketårn

takrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant der to skrå takflater støter sammen;

sperre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sperra

Betydning og bruk

  1. skråbjelke fra møne til langvegg på hus
    Eksempel
    • sperrene på taket
  2. Eksempel
    • passere sperren på en T-banestasjon
  3. Eksempel
    • det går en sperre ved 100 km/t
  4. psykisk blokkering;
    jamfør skrivesperre
    Eksempel
    • ha sperre for å snakke høyt i mobiltelefonen
  5. to fisker som er bundet sammen ved sporden og hengt opp til tørking

saltak, sadeltak

substantiv intetkjønn

Opphav

av sal (2

Betydning og bruk

tak med møne (1)

røst 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt raust

Betydning og bruk

  1. bærende konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre del av gavlvegg
    Eksempel
    • et hus med spisst røst

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (2

Betydning og bruk

øverste takbjelke under mønet;