Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

lingvistikk

substantiv hankjønn

Uttale

lingvistikˊk

Betydning og bruk

lære om språket som system og kommunikasjonsmiddel;

språkvitenskap;

til forskjell fra filologi

Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Eksempel
- rekke tunge til en;
- smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
- bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
- som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
- ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
språk, tungemål
- arkaiserende:
  dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
noe som har form som en tunge (1, 1)
Eksempel
- kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
- tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
- landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

ha på tunga
nesten huske, være nær ved å si (noe)
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
holde tunga rett i munnen
konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
onde tunger
folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
tale i tunger
under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
tungen på vektskålen
det som gjør utslaget; det som avgjør en sak