Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i flertall kuraˊtorer; kuratoˊrer

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling
  2. person som ivaretar en annens interesser;
    verge (1, formynder;
Artikkelside

kuratere

verb

Opphav

jamfør kurator (2)

Betydning og bruk

velge ut, arrangere og presentere en utstilling eller samling av noe
Eksempel
  • hun kuraterer en utstilling om flamsk kunst
  • brukt som adjektiv:
    • han har en nøye kuratert platesamling
Artikkelside