Bokmålsordboka
kurator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kurator | kuratoren | kuratorer | kuratorene |
Uttale
kuraˊtor, i flertall kuraˊtorer; kuratoˊrerOpphav
fra latinBetydning og bruk
- kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling