Avansert søk

169 treff

Bokmålsordboka 169 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

seire

verb

Opphav

norrønt sigra

Betydning og bruk

  1. være den sterkeste eller beste i en konkurranse, en krig, et valg eller lignende;
    Eksempel
    • seire på slagmarken;
    • seire over noen
  2. ta overhånd;
    bli dominerende
    Eksempel
    • fornuften seiret til slutt

seier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Betydning og bruk

  1. det å vinne i en kamp, konkurranse, krig, et valg eller lignende
    Eksempel
    • de vant en stor seier;
    • laget tok en viktig seier i cupen;
    • fire strake seire
  2. det at en sak, en plan eller lignende får suksess
    Eksempel
    • vedtaket var en stor seier for kvinnene;
    • kjempe en sak fram til seier

Faste uttrykk

  • gå av med seieren
    vinne
  • gå fra seier til seier
    vinne gjentatte ganger
  • ta hjem seieren
    vinne
  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd

slåss

verb

Opphav

opprinnelig passiv av slå (2, med betydning ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. slå og sparke hverandre;
    være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. være med i eller føre krig
    Eksempel
    • soldater som trente og sloss i Afghanistan
  3. konkurrere om noe
    Eksempel
    • hundene sloss om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • de har slåss mot overmakten hele livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Eksempel
    • slåss med en sykdom

stammekrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig (1) mellom ulike stammer (1 eller folkegrupper;

teppelegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge heldekkende teppe
    Eksempel
    • teppelegge soverommet
  2. i overført betydning: dekke et område eller et tidsrom med noe
    Eksempel
    • snøværet teppela hele byen;
    • teppelegge nyhetene med reportasjer fra krig

i stridsdyktig alder

Betydning og bruk

gammel nok til å delta i krig;

andre verdenskrig

Betydning og bruk

verdensomfattende krig i perioden 1939 til 1945;
Eksempel
  • midt under andre verdenskrig;
  • han var soldat i annen verdenskrig;
  • holdningene deres var tydelige lenge før den andre verdenskrigen;
  • ruinene etter den 2. verdenskrigen

første verdenskrig

Betydning og bruk

verdensomfattende krig i perioden 1914 til 1918;
Eksempel
  • han tjenestegjorde under første verdenskrig;
  • det skjedde like etter den første verdenskrigen;
  • utbruddet av 1. verdenskrig