Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

krank 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. pedalaksel på sykkel

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

uta blank, inna krank

Betydning og bruk

om folk: med finere fasade enn innhold;
Se: krank

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med krake (1 og krank (2

Betydning og bruk

enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet

krongle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med krank (2

Betydning og bruk

krokete, vridd tre