Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kompromittere

verb

Opphav

fra latin ‘love å la en strid avgjøres ved voldgift’

Betydning og bruk

stille i dårlig lys;
bringe i vanry;
avsløre
Eksempel
  • familien kjente seg kompromittert på grunn av skandalen;
  • kompromittere seg
  • brukt som adjektiv
    • en kompromitterende uttalelse

kompromiss

substantiv intetkjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittere

Betydning og bruk

avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Eksempel
  • komme fram til et kompromiss

besudle

verb

Uttale

besudˊle

Opphav

av tysk sudeln ‘være urenslig’

Betydning og bruk

gjøre uren, bringe vanry over;
Eksempel
  • få sitt navn besudlet;
  • besudle noens minne