Bokmålsordboka
tilsmusse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilsmusse | tilsmusser | tilsmussa | har tilsmussa | tilsmuss! |
| tilsmusset | har tilsmusset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilsmussa + substantiv | tilsmussa + substantiv | den/det tilsmussa + substantiv | tilsmussa + substantiv | tilsmussende |
| tilsmusset + substantiv | tilsmusset + substantiv | den/det tilsmussede + substantiv | tilsmussede + substantiv | |
| den/det tilsmussete + substantiv | tilsmussete + substantiv | |||
Betydning og bruk
skjemme ut, plette
Eksempel
- tilsmusse ens gode navn og rykte