Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

knatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knattr

Betydning og bruk

liten bergtopp;

- fjellknatt

knatte

verb

Opphav

beslektet med knatre

Betydning og bruk

hakke, pikke

Eksempel

knatte på et vindu

knette

verb

Opphav

norrønt knetta

Betydning og bruk

gi et lite smell
Eksempel
- det knetter i tømmerveggene
gi lyd fra seg
Eksempel
- det knatt ikke i henne

nut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnútr ‘kul, knute’

Betydning og bruk

avrundet, høy fjelltopp;

knaus

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk knauss

Betydning og bruk

- bergknaus

fjellknatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knatt på fjell