Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klengen

adjektiv

Betydning og bruk

som lett klenger seg fast
som klenger seg til en;
klengete, innpåsliten

klenge 1

verb

Opphav

av tysk klengen, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’

Betydning og bruk

tørke kongler for å få dem til å slippe frøene