Bokmålsordboka
klengete, klenget
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
klenget | klenget | klengete | klengete |
klengete | klengete |
Betydning og bruk
som klenger seg til en;
Eksempel
- en klengete og plagsom venninne
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
klenget | klenget | klengete | klengete |
klengete | klengete |