Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klangfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lydnyanse som en tone får ved virkningen av overtonene
  2. lydlig preg ved ord, tale og språk

register

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’

Betydning og bruk

  1. liste eller kartotek over opplysninger som er ordnet alfabetisk, kronologisk eller på annen måte;
  2. rekke av orgelpiper med samme klangfarge
  3. Eksempel
    • synge høyt oppe i registeret
  4. i overført betydning: område eller skala som noe spenner over
    Eksempel
    • de bruker et stor register av virkemidler
  5. i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdeler som virker sammen etter et visst prinsipp

Faste uttrykk

  • spille på hele sitt register
    utfolde seg

timbre

substantiv hankjønn

Uttale

tæmbr eller  timˊber

Opphav

gjennom fransk ‘klokke’; fra gresk tympanon ‘tromme’

Betydning og bruk

i musikk: klangfarge (1)

koloritt

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘farget’; jamfør kolorere

Betydning og bruk

  1. sammensetning av farger (i et maleri);
  2. klangfarge (1) i et musikkstykke
  3. Eksempel
    • historisk koloritt

palatalisere

verb

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en palatal j-aktig klangfarge;
artikulere palatalt (2;
jamfør muljere

palatalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en konsonant uttales med en palatal (2 j-aktig klangfarge

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

  1. i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
    Eksempel
    • sangerens intonasjon lå litt for høyt;
    • ha presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
    Eksempel
    • arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
  3. i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang