Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

gni eller skubbe huden;
klø
Eksempel
- klå seg på leggen
ta på eller beføle med fingrene;
fingre
Eksempel
- klå på noen;
- klå og fikle med varene
vinne over;
tukte (2), beseire
Eksempel
- jeg skal klå deg;
- forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

klå seg på
greie seg mot;
tukte (2)
han er ikke lett å klå seg på

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

ta på eller manøvrere med fingrene;
fingre, plukke (3), fikle
Eksempel
- tukle med glidelåsen;
- sitte og tukle med håret sitt
i overført betydning: forandre til det verre;
forringe, ødelegge (1)
Eksempel
- tukle med naturen;
- dessverre ble lovverket tuklet med
beføle med en seksuell hensikt;
tafse (2, 2), klå (2)
Eksempel
- tukle med seg selv;
- ikke la seg tukles med

klå seg på

Betydning og bruk

greie seg mot;

Se: klå

Eksempel

han er ikke lett å klå seg på

tafse 2

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Betydning og bruk

rive opp i tafser;
trevle opp
ta på kroppen til en annen uten at det er ønsket (ofte på en seksuelt krenkende måte);
klå (2)
Eksempel
- hun ble tafset på av en medpassasjer;
- tafse noen på baken