Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

kirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn

parament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av parare ‘utstyre’

Betydning og bruk

tekstiler som brukes i en kirke
Eksempel
  • kirken har paramenter som messehagler og alterduker

panteon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av pan ‘all’ og theos ‘gud’

Betydning og bruk

  1. i antikken: tempel tilegnet alle guder
  2. gudeverden i en religion eller kultur
    Eksempel
    • det hinduistiske panteon;
    • Jupiter er lederen i det romerske panteon
  3. i overført betydning: person, gruppe eller ting en forestiller seg har fortjent evig berømmelse
    Eksempel
    • hans panteon av fotballspillere
  4. kirke hvor berømte personer er begravet eller blir minnet

den katolske kirken

Betydning og bruk

verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode;
Sjå: katolsk, kirke

den episkopale kirke

Betydning og bruk

den anglikanske kirke i USA;
Sjå: episkopal

den ortodokse kirke

Betydning og bruk

den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke;
Sjå: ortodoks
Eksempel
  • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

den kristne kirke

Betydning og bruk

alle kristne;
Se: kirke

den koptiske kirke

Betydning og bruk

den kristne kirke i Egypt og Etiopia;

transept, transsept

substantiv intetkjønn

Opphav

nylatin, av latin trans- og septum ‘inngjerding’; jamfør trans-

Betydning og bruk

tverrskip i en kirke

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. uttrykksmåte, (kunstnerisk) form
    Eksempel
    • stilen i en roman, i en symfoni;
    • eventyrstil, kansellistil, sagastil, operettestil;
    • bunden stilpoesi;
    • muntlig stil;
    • en kirke i romansk stil, gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
    • form, måte (1, (helhets)preg
      • det han sa, var helt i stil med det foregående
    • smakfull, fornem måte
      • opptre med stil og eleganse
    • dimensjon, omfang
      • drive i stor stil
  2. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
    • særlig i skihopp:
      • hoppe til 18 i stilfå 18 i stilkarakter
  3. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil

Faste uttrykk

  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen