Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kelner

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin cellarius ‘kjellermester’

Betydning og bruk

person som tar imot bestillinger og serverer på restaurant;

falle ut av rollen

Betydning og bruk

Se: rolle
  1. glemme innlært rollespill;
    Eksempel
    • skuespilleren falt ut av rollen og glemte replikkene sine
  2. glemme eller komme ut av en innlært måte å være på;
    glemme seg, miste tråden;
    Eksempel
    • han falt helt ut av rollen som hyggelig kelner

rolle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opprinnelig ‘papirrull’; samme opprinnelse som rulle (2

Betydning og bruk

  1. person eller figur som en skuespiller skal framstille
    Eksempel
    • få rollen som den slemme ulven;
    • dette er en viktig rolle i filmen
  2. replikker eller innslag av sang og dans som en skuespiller skal framføre i et teaterstykke eller en film;
    Eksempel
    • lære rollen sin
  3. i overført betydning: måte å framstille seg på som ikke gjenspeiler hvordan en virkelig er
    Eksempel
    • spille rollen som streng far
  4. part eller del av noe med en bestemt funksjon eller status;
    oppgave, plass
    Eksempel
    • få en avgjørende rolle i bedriften;
    • medienes rolle i samfunnet
  5. uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte, særlig knyttet til en bestemt sosial posisjon eller status
    Eksempel
    • laget følte ikke at treneren tok rollen sin på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rollen
    • glemme innlært rollespill;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skuespilleren falt ut av rollen og glemte replikkene sine
    • glemme eller komme ut av en innlært måte å være på;
      glemme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • han falt helt ut av rollen som hyggelig kelner
  • ha utspilt sin rolle
    være uten betydning
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham

oppvarter

substantiv hankjønn

Opphav

av oppvarte

Betydning og bruk

person som har til arbeid å varte opp;

servitør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør servere

Betydning og bruk

person som har servering som yrke;
Eksempel
  • faglærte servitører