Bokmålsordboka
servere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å servere | serverer | serverte | har servert | server! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| servert + substantiv | servert + substantiv | den/det serverte + substantiv | serverte + substantiv | serverende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin servire ‘trelle, tjene’, av servus ‘slave’Betydning og bruk
- anrette, varte opp, betjene
Eksempel
- oppvarteren serverte dem raskt;
- det ble servert kaffe
- framføre, gi til beste
Eksempel
- servere noen gode historier