Bokmålsordboka
kelner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kelner | kelneren | kelnere | kelnerne |
Opphav
gjennom tysk; fra latin cellarius ‘kjellermester’Betydning og bruk
person som tar imot bestillinger og serverer på restaurant;