Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kappe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kabbe (2

Betydning og bruk

hogge, skjære eller sage tvers av
Eksempel
  • kappe ved;
  • kappe opp treet med motorsag;
  • kappet av seg den ene foten

kappe 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • kappe om å hoppe lengst;
  • de kapper om å få oppmerksomhet

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

kappe og krage

Betydning og bruk

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;
Sjå: kappe, skulder

ta på sin kappe

Betydning og bruk

ta ansvaret for eller utgiftene med;
Sjå: kappe

snu/vende kappa etter vinden

Betydning og bruk

slutte opp om det som for tiden er mest populært;
Se: kappe, vind

abaya

substantiv hankjønn

Uttale

abaiˊa

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

lang, svart kappe som tradisjonelt har vært brukt av kvinner i arabiske land

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; beslektet med mantel

Betydning og bruk

stort, trekantet sjal av silke eller kniplinger som hører til den spanske kvinnebunaden

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette