Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

køye 2

verb

Betydning og bruk

gå til sengs, legge seg

køye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Betydning og bruk

veggfast eller opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
  • en lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

overkøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste køye i køyeseng

til køys

Betydning og bruk

i seng;
Se: køye
Eksempel
  • krype til køys

koie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1

Betydning og bruk

primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere

hengekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye (1 av seilduk, nettverk eller lignende til å henge opp mellom to festepunkter, særlig brukt ute i det fri

underkøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nederste køye, for eksempel på båt, tog og i køyeseng

slingrekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer