Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
54 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

umulighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være umulig (1)
    Eksempel
    • det er ingen umulighet at laget vinner turneringen
  2. juridisk forhold som gjør at en part i en avtale ikke kan oppfylle sine forpliktelser
    Eksempel
    • det forelå en økonomisk umulighet
Artikkelside

skitten

adjektiv

Opphav

norrønt skitinn

Betydning og bruk

  1. som ikke er ren;
    tilsølt, møkkete
    Eksempel
    • være skitten på hendene;
    • skitne klær
  2. (moralsk) upassende, ofte seksuell
    Eksempel
    • skitne tanker;
    • hold de skitne hendene dine for deg selv
  3. som er moralsk eller juridisk betenkelig
    Eksempel
    • en skitten valgkampanje;
    • skitne knep
Artikkelside

juridisk kjønn

Betydning og bruk

kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet;
Se: kjønn
Eksempel
  • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
Artikkelside

fri rettshjelp

Betydning og bruk

statlig rettshjelp i form av gratis advokathjelp og annen juridisk bistand;
Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

fysisk person

Betydning og bruk

i jus: person i vanlig forstand;
til forskjell fra juridisk person;
Se: fysisk
Artikkelside

rettshjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. rettskyndig hjelp
  2. institusjon som gir rettskyndig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statlig rettshjelp i form av gratis advokathjelp og annen juridisk bistand
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall
Artikkelside