Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

iver

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk iwer

Betydning og bruk

utålmodig lyst, sterk interesse for noe

Eksempel

brenne av iver etter å gå i gang;
i iveren glemte han å være forsiktig

ivre

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk iveren

Betydning og bruk

legge iver for dagen, vise seg ivrig

Eksempel

ivre for en sak;
de ivret etter å komme i gang