Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann

ise

verb

Opphav

norrønt ísa

Betydning og bruk

  1. bli dekket med is
    Eksempel
    • båten var iset over det hele;
    • skiene iset
  2. legge ned i is
    Eksempel
    • fisken blir iset i kasser
  3. framkalle iskald fornemmelse;
    jamfør isne
    Eksempel
    • vinden iste gjennom oss;
    • redselen iste gjennom henne;
    • det iser i en tann

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is
    • ise av kjøleskapet
  • ise ned
    bli tynget ned av is

ising 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ise;
det å bli dekket av is
Eksempel
  • skuta var utsatt for ising på overfarten;
  • kraftlinjer ble brutt ned på grunn av ising

varmetråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd som leder varme
Eksempel
  • bakruta inneholder varmetråder som raskt tiner bort dugg og is

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk (d’r is noch) tids genug ‘(det er ennå) tid nok’

Betydning og bruk

  1. tidlig nok til å nå noe;
    i tilstrekkelig god tid
    Eksempel
    • komme tidsnok til toget
  2. tidlig nok (når det gjelder at noe ubehagelig vil skje);
    snart nok
    Eksempel
    • du hører tidsnok fra skattemyndighetene

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • en tynn gren;
    • tynne streker;
    • isen er tynnere enkelte steder;
    • når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

sløsj, slush

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘slaps’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk som er en blanding av is og saft
    Eksempel
    • sløsj med bringebærsmak;
    • hun fikk velge mellom sløsj og saftis
  2. tyktflytende, isaktig væske;
    Eksempel
    • spylervæsken ble til sløsj;
    • salt og sløsj i veibanen

Opphav

av populær og -is

Betydning og bruk

mye brukt eller godt likt;
Eksempel
  • surdeig har blitt skikkelig poppis;
  • fjellturen er poppis blant turistene

funkis 2

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av funksjonshemning og -is

Betydning og bruk

Eksempel
  • bygget er dårlig tilrettelagt for funkiser

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • dette tar vi på dypeste alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi