Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

innbygger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bor i et bestemt land eller område;
Eksempel
  • alle landets innbyggere;
  • byen har 60 000 innbyggere

sovjeter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innbygger av det tidligere Sovjetunionen;

sovjetborger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innbygger av det tidligere Sovjetunionen;

borger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘bymann’; av borg (1

Betydning og bruk

  1. person med borgerrett i et land;
  2. om eldre forhold: innbygger i en by
  3. i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring

Faste uttrykk

  • akademisk borger
    person som er immatrikulert

spartaner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innbygger av Sparta (bystat i antikkens Hellas), kjent for å være hardfør og nøysom

papuaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra malayisk ‘krushåret’

Betydning og bruk

innbygger på Papua Ny-Guinea og øyene omkring

inkolentnavn

substantiv intetkjønn

Opphav

nydannelse av latin incola ‘innbygger’

Betydning og bruk

betegnelse på en person fra et bestemt område;
Eksempel
  • ‘lomvær’, ‘trønder’ og ‘nordmann’ er inkolentnavn

optant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av optere

Betydning og bruk

innbygger i et avstått område som har valgt å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap

azteker

substantiv hankjønn

Uttale

asteˊker

Opphav

etter navnet på det mytiske stedet Aztlan

Betydning og bruk

innbygger i det aztekiske riket som kontrollerte store deler av nåværende Mexico (før spanjolene erobret landet rundt år 1500)

optere

verb

Opphav

av latin optare ‘ønske, velge’

Betydning og bruk

om innbygger i et avstått landområde: velge mellom å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap eller bli statsborger i det nye landet