Bokmålsordboka
innbygger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en innbygger | innbyggeren | innbyggere | innbyggerne |
Betydning og bruk
person som bor i et bestemt land eller område;
Eksempel
- alle landets innbyggere;
- byen har 60 000 innbyggere