Bokmålsordboka
optere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å optere | opterer | opterte | har optert | opter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| optert + substantiv | optert + substantiv | den/det opterte + substantiv | opterte + substantiv | opterende |
Opphav
av latin optare ‘ønske, velge’Betydning og bruk
om innbygger i et avstått landområde: velge mellom å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap eller bli statsborger i det nye landet