Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

medisinsk spesialfag som omfatter innvortes sykdommer som kan behandles uten operative inngrep
i overført betydning: noe som skal bedre en negativ utvikling eller tilstand;
botemiddel
Eksempel
- rapporten var god indremedisin for partiet;
- satsingen skal være indremedisin for bydelen

utdanne seg innenfor;

konsentrere seg om et bestemt, avgrenset emne, område eller lignende;

verb

fra fransk

gjøre noe på en målrettet måte;

spesialisere seg
utdanne seg innenfor;
konsentrere seg om et bestemt, avgrenset emne, område eller lignende
spesialisere seg i indremedisin;
firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr

substantiv hankjønn

lege som er spesialist i indremedisin (1)

adjektiv