indremedisin
substantiv hankjønn
Betydning og bruk
- medisinsk spesialfag som omfatter innvortes sykdommer som kan behandles uten operative inngrep
- i overført betydning: noe som skal bedre en negativ utvikling eller tilstand;botemiddel
Eksempel
- rapporten var god indremedisin for partiet;
- satsingen skal være indremedisin for bydelen