Bokmålsordboka
indremedisin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en indremedisin | indremedisinen | indremedisiner | indremedisinene |
Betydning og bruk
- medisinsk spesialfag som omfatter innvortes sykdommer som kan behandles uten operative inngrep
- i overført betydning: noe som skal bedre en negativ utvikling eller tilstand;botemiddel
Eksempel
- rapporten var god indremedisin for partiet;
- satsingen skal være indremedisin for bydelen