Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

idrettsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som driver med idrett;
Eksempel
  • han er en stor idrettsmann

kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

som mange kjenner til
Eksempel
  • de gamle, kjente sangene;
  • en kjent idrettsmann;
  • hun er et kjent navn i norsk kulturliv;
  • være kjent over hele landet;
  • det er en kjent sak
  • brukt som substantiv:
    • vi er gamle kjente

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle vet

sportsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som driver sport;

ambisiøs

adjektiv

Uttale

ambisiøˊs

Opphav

av fransk ambitieux

Betydning og bruk

som har høye mål, ambisjoner;
Eksempel
  • en ambisiøs idrettsmann;
  • ambisiøs i yrkesveien

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

  1. dyktig, akseptabel
    Eksempel
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Eksempel
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil

atlet

substantiv hankjønn

Uttale

atleˊt

Opphav

av gresk athletes, av athlein ‘å kjempe’

Betydning og bruk

  1. hellensk idrettsmann som i antikken deltok i kappestridene ved nasjonale og religiøse fester
  2. veltrent og sterk person;
    ofte om idrettsutøvere
    Eksempel
    • friidrettsutøveren er en klassisk atlet;
    • jeg er nok ingen atlet