Bokmålsordboka
atlet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en atlet | atleten | atleter | atletene |
Uttale
atleˊtOpphav
av gresk athletes, av athlein ‘å kjempe’Betydning og bruk
- hellensk idrettsmann som i antikken deltok i kappestridene ved nasjonale og religiøse fester
- veltrent og sterk person;ofte om idrettsutøvere
Eksempel
- friidrettsutøveren er en klassisk atlet;
- jeg er nok ingen atlet