Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hertug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hertogi, av lavtysk hertoch; av hær opprinnelig ‘hærfører’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med høyeste rang
    Eksempel
    • hertugen og hertuginnen av Cambridge
  2. om eldre forhold: hærfører, stammehøvding;

marki

substantiv hankjønn

Uttale

markiˊ

Opphav

fra fransk ‘markgreve’

Betydning og bruk

(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve

hertugdømme

substantiv intetkjønn

Opphav

av hertug og -dømme

Betydning og bruk

landområde som styres eller har blitt styrt av en hertug

gordonsetter

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, 1743-1807

Betydning og bruk

svart og brun fuglehund av britisk rase

storhertug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fyrste med rang mellom konge og hertug
Eksempel
  • storhertugen av Luxemburg