Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien

herre 2

determinativ

Opphav

av her

Betydning og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
jamfør her (3) og derre
Eksempel
  • hun herre dama;
  • hva er dette herre for noe tull?
  • de herre plutselige regnbygene

herre min hatt!

Betydning og bruk

brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse;
Sjå: hatt
Eksempel
  • herre min hatt for en oppførsel!
  • herre min hatt, hva gjør du der?

leve herrens glade dager

Betydning og bruk

være sorgløst opptatt med fest og moro;
Sjå: glad, herre

bli herre over ilden

Betydning og bruk

få kontroll over brann;
Se: ild
Eksempel
  • brannmannskapene er nå herre over ilden

herre jemini

Betydning og bruk

Eksempel
  • herre jemini for en gjøgler han er!

være herre over

Betydning og bruk

beherske, mestre;
Se: herre
Eksempel
  • være herre over situasjonen;
  • bli herre over teknologien

inka

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra quechua ‘herre, konge’

Betydning og bruk

  1. overhode for Inkariket
  2. person som hørte til Inkariket

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

verdig eller respektinngytende på grunn av høy alder, høy stand eller kvalitet
Eksempel
  • en ærverdig gammel herre;
  • en ærverdig middelalderkirke

utseende 2

adjektiv

Betydning og bruk

som ser slik eller slik ut
Eksempel
  • en stilig utseende herre