Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

helse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt;
    • de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

styrke 2

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’

Betydning og bruk

gjøre sterkere;
gi styrke
Eksempel
  • styrke helsa med mosjon;
  • samarbeidet må styrkes;
  • styrke landets forsvar;
  • bli styrket i sin tro;
  • styrke sin stilling

Faste uttrykk

  • styrke seg på
    kvikke seg opp på (noe)

usunn

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke bra for helsa
    Eksempel
    • usunn mat;
    • usunt levevis;
    • ha et usunt kosthold
  2. i dårlig tilstand
    Eksempel
    • se usunn ut
  3. ikke god;
    Eksempel
    • ha et usunt forhold til noen;
    • ha en usunn økonomi

trussel

substantiv hankjønn

Opphav

av true

Betydning og bruk

  1. det å true;
    noe en truer med;
    Eksempel
    • framsette trusler;
    • en tom trussel;
    • ledelsen kommer med nye trusler om nedskjæringer
  2. noe som truer;
    Eksempel
    • all forurensningen utgjør en trussel mot helsa;
    • mindre område å bevege seg på utgjør en trussel for villreinen

bedre 2

verb

Opphav

norrønt betra

Betydning og bruk

gjøre bedre (1
Eksempel
  • bedre situasjonen for de ansatte;
  • bedre forbindelsen med utlandet;
  • bedre helsa til yrkessjåførene;
  • de har bedra økonomien sin gjennom lavere forbruk

Faste uttrykk

  • bedre seg
    bli bedre
    • været bedret seg;
    • håpe at situasjonen vil bedre seg
  • gud bedre
    1. brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    2. sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell;
    som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste klokka
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykket
    Eksempel
    • ha en uheldig dag på jobben
  3. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa;
    • en uheldig utvikling
  4. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig

helseskadelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • røyking er helseskadelig;
  • bli utsatt for et helseskadelig miljø

stillesitting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sitte stille (2, 1)
Eksempel
  • all stillesittingen er ikke bra for helsa