Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

hammerverk, hammarverk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Hammerwerk

Betydning og bruk

om eldre forhold: smie der metall blir bearbeidet med maskindrevne hammere

cembalo

substantiv hankjønn

Uttale

sjemˊbalo; tsjemˊbalo

Opphav

fra italiensk; samme opprinnelse som cymbal

Betydning og bruk

klaverinstrument der strengene blir knipset med små kiler eller tagger (og ikke med hammere, som på piano)