Bokmålsordboka
hammerverk, hammarverk
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et hammarverk | hammarverket | hammarverkhammarverker | hammarverkahammarverkene |
et hammerverk | hammerverket | hammerverkhammerverker | hammerverkahammerverkene |
Opphav
etter tysk HammerwerkBetydning og bruk
om eldre forhold: smie der metall blir bearbeidet med maskindrevne hammere