Bokmålsordboka
cymbal, cymbel, symbal, symbel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en cymbal | cymbalen | cymbaler | cymbalene |
en cymbel | cymbelen | cymbler | cymblene |
en symbal | symbalen | symbaler | symbalene |
en symbel | symbelen | symbler | symblene |
Uttale
symbaˊl eller syˊmbelOpphav
gjennom latin; fra gresk kymbalonBetydning og bruk
- slagverkinstrument med en eller flere metallplater som en slår på eller mot hverandre;
- middelaldersk klokkespill (1)
- hakkebrett (1, 2) med klaviatur
- orgelstemme med høye overtoner