Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

hærstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nonkombattant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør non- og kombattant (1, 1)

Betydning og bruk

ikke-stridende person i en hærstyrke

armékorps, armekorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: hærstyrke som vanligvis består av to eller flere divisjoner med støtteavdelinger

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: samlet landkrigsmakt;
    jamfør hær;
    til forskjell fra marine
    Eksempel
    • Den røde armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
    Eksempel
    • 8. armé
  3. i overført betydning: stor mengde, hær (2)
    Eksempel
    • en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen

hærmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

militær makt;

hærfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig;

fredsstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hærstyrke i fredstid
  2. fredstryggende hærstyrke i et konfliktområde

beleire

verb

Uttale

belæiˊre

Opphav

fra lavtysk ‘slå leir omkring’

Betydning og bruk

  1. omringe og isolere en by, en festning eller lignende med en hærstyrke for å tvinge den til å overgi seg
    Eksempel
    • beleire en by
  2. i overført betydning: samle seg tett rundt noe eller noen for å oppnå noe
    Eksempel
    • hotellet ble beleiret av pressefolk;
    • politiet beleiret huset