Bokmålsordboka
nonkombattant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nonkombattant | nonkombattanten | nonkombattanter | nonkombattantene |
Opphav
fra fransk; jamfør non- og kombattant (1, 1)Betydning og bruk
ikke-stridende person i en hærstyrke